En trilogi

Noen bøker og fortellinger er rett og slett for lang for at man bare kan lage en film. Hvis man skulle presse alt innholdet inn i en spillefilm ville mye godt innhold blitt lagt på hyllen fordi det rett og slett ikke hadde vært mer tid. Filmserier har eksistert i ganske mange år innen film og tilbyr et bredere innblikk i historien. Her har vi mange klassiske eksempler på fortellinger som strekker seg over flere filmer.

Noe av det som gjør trilogier og serier så spennende er at publikum får mer tid med handlingen og karakterene. Forholdet blir mer personlig og ventetiden mellom filmene skaper mye spenning blant tilhengerne. I mange filmserier ender det opp med at den originale filmen er den som blir husket best og det konkluderes med at etterfølgerne ikke egentlig var nødvendig. Det er flere tilfeller av filmer som får flere oppfølgere som absolutt ikke var nødvendig, men mer et trekk av filmselskapet som produserte originalen fordi de ønsker å melke fortellingen for penger.

Til og med tilbake til 1970-tallet da Gudfaren kom ut begynte trilogi og serie-fenomenet og virkelig ta form. Filmene var både lange og ble produsert over flere deler. Gudfaren 1 og 2 kom ut samme tiår mens Gudfaren 3 kom ut nesten 20 år etter originalen og mange har diskutert om den siste filmen var et nødvendig bidrag til historien. Kunsten å produsere en trilogi eller en lengre serie er å vite når man skal stoppe. Hvis historien er populær og tjener mye penger kan det være fristende og fortsette produksjonen så lenge som mulig slik at alle partene kan nyte av fordelene av suksessen. Med det tatt til betraktning, det er ingenting mer imponerende for en filmelsker enn en trilogi der skaperne har gitt seg mens leken var god og har klart å skapt en klassisk serie der alle filmene er like godt likt.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *